I et hjørne i stua si sitter tussemor bak laptopen sin og alt ser tilsynelatende normalt ut. I den andre enden av stua har en skjeggete figur inntatt sofaen hennes. Året er 2011 og mye har skjedd på Fortet de siste 3-4 årene,det ligger en ny ro over heimen og skribenten har fått stillingen sin tilbake. Tussemor vrir seg litt i stolen og hysjer på kattene som herjer rundt føttene hennes ; ååh,gi nå litt fred da så jeg får ro på meg ! freser hun i det en kattunge prøver å klatre oppover leggene hennes. Hjelpes meg,det må da kunne gå an å få litt arbeidsro her ! Arbeidsro ? hører hun fra sofaen. Kan du ikke ta en liten pause nå da tussemor,det er jo snart leggetid mumler figuren fra sofaen. Skribenten kikker over de stramme brilleglassene sine og nikker samtykket, ja nå er det jammen på tide at du tar en timeout tussekjerring. Ta med deg gubben din og få deg litt søvn nå. Tussekjerringa håpte virkelig at hun hørte feil,skulle denne skribenten begynne å styre igjen nå da ? Hun hadde jo lovet dyrt å hellig at hun ikke skulle legge seg opp i tussemors liv om hun fikk stillingen sin tilbake.Hun valgte å overhøre skribenten og tastet iherdig videre
Skribentens tanker gikk til hverdagen tussemor hadde skapt seg siden hun jobbet for henne sist – hun hadde fått laget seg et slags lite indianerland her ute i ødemarken. En liten tippi var satt opp utenfor husveggen med en tilhørende bålplass hvor det titt og ofte samlet seg både store og små. Ja, og det var ikke hvem som helst som møttes rundt bålet når sant skal sies. For det er nemlig de vakreste sjeler som finnes som finner veien til tussemors indianerland. Og noen ganger dukker det jammen opp ekte indianere også,nu ja – iallefall om en skal tro tussemor. For ikke å snakke om engler,alver,feer, småfolk og skrømt. Med andre ord så har Fortet blitt en plass hvor det meste kan skje. Figuren som har strandet på sofaen hennes er en sjarmerende urmann fra det høye nord som forvillet seg sørover en vakker vårdag i 2008. Hvordan han klarte det ? Vel, det er ikke så vanskelig å finne veien til tussekjerringa når bålet tennes. Det lyser nemlig lang vei og det skulle ikke forundres om hun sendte ham et par forlokkende røyksignaler for å lose ham på rett plass. Akk ja, den tussekjerringa den tussekjerringa.
Gjeeesp,nei nu er det natta tussemor, snøftet urmannen fra sofaen,klarer du å rive deg løs fra stolen ? Tussemor kikket ømt bort på gubben sin,ja nu er jeg snart ferdig kjære sa hun og smilte. Hun hadde fått satt opp morgendagens arbeidsliste og svart på mailene som hadde hopet seg opp i løpet av dagen.
Skribenten kjente at hun grudde seg litt til den første natten på Fortet. Om hun skulle tro tussekjerringa så hadde det nemlig flyttet inn både det ene og andre i etasjen hvor hun skulle sove. Du tussekjerring,disse englene dine eller hva det er,de sover vel på natta de også ? spurte hun med en litt grøtet stemme mens hun pakket sammen sakene sine for å gå opp.
Tussemor smilte, ja men kjære deg da – du er vel ikke redd noen engler ? phø fnyste skribenten,jeg vet vel ikke jeg. Du snakker jo om at det er så mye rart i det huset her, og jeg har faktisk tenkt å sove !! Jeg har ikke tenkt å dele rom med noe spøkelse iallefall om det er det du tror! Skribenten trippet nervøst mens hun blåste ut det siste stearinlyset for tussemor.
Slapp av da,bare gå og legg deg du – det går så fint atte, humret tussekjerringa og gav skribenten en skikkelig lang nattaklem.
Skribenten ble liggene lenge denne natta før hun sovnet. Om det var for at hun tenkte på alle de andre som tilsynelatende bodde på Fortet med henne, eller for at hun tenkte på at bloggen til tussemor trengte en ny makeover, ja det er det bare skribenten som vet 
